En liten fest

Etter en lang tur (3999) km så var vi da endelig fremme i Grenoble, i den nye leiligheten vår. Vi bor i Raymond Bankgata. Eller Rue Raymond Bank som de sier her. Etter å ha undertegnet kontrakt og lastet av litt bagasje, så kjørte vi til Ikea og kjøpte madrasser. Og sengetøy.
Leiligheten vår viste seg å være på gargantuanske 105 kvm, men vi koste oss godt på samme rom de første dagene. Etter hvert har vi fått på plass seng etter seng, bord etter bord, noen stoler, noen vinylplater, stearinlys fra Ikea, noen øl fra La Cave de Bacchus.
Og jaggu fikk vi ikke med et flunkende nytt kjøkken også!
Jean Pierre og Herves installerte et helt kjøkken på tre dager, de var veldig hyggelige.
Ellers har vi prøvd å ble kjent med byen, vært i utallige møter med bank, forsikring, boligbyrå, politi, universitetsfolk og alle man kan tenke seg. Det hjelper på å ha lest Kafka eller denne, samt å spilt en del eventyrspill fra Lucasarts når det franske byråkratiet blir for absurd.
Vår favorittcatch 22 er den om at man kan ikke få en fransk bankkonto uten en fransk adresse og man kan ikke få en fransk adresse uten en fransk bankkonto.
Even har for øyeblikket ingen vogn, så vi kjører rundt med en Volkswagen Tourantrille så han får sove. Eller så sover han som en stein på farens skuldre. En tung stein.
Videre handler vi mat på Carrefour. Der er det like langt fra hundematavdelinga til juiceavdelinga som det er fra Ørneveien til Prix i Gakori. Men det beste er at det jobber en svenske der. Kristoffer begynte nesten å gråte over å få snakke svorsk. Men da han prøvde å forklare til Imre at "Gutten min, visste du at englene snakker svensk?", så var svaret at "Pappa, bare de svenske englene snakker svensk, de franske englene snakker fransk, og de norske snakker norsk." True dat.
Grete var også himmelfallen glad når Vanessa og Christine kom.