Ukens Tægg

Etter vi hadde vært på lekegruppe i dag fant vi denne! Og den vinner Ukens Tægg!

Ukens barnebok: This is not my hat av Jon Klassen

Vi har et ok internasjonalt bibliotek i Grenoble. De har ikke verdens største utvalg, men flere bøker enn vi klarer å lese gjennom på et halvt år. Her viser vi noen av de beste vi har lest. Ukens bok er "This is not my hat" kommer fra Jon Klassen, forfatteren og illustratøren bak "Hvor er hatten min?" som kom på norsk i fjor, tror jeg. Han har visstnok også illustrert House held up by Trees og Extra Yarn, men disse er framleis uleste. 

This is not my hat er som Hvor er hatten min, både sparsomt illustrert og tekstsatt. Men det gjør ikke noe. Der mange pøser på med ord og streker holder Klassen begge deler på et minimum. Det som er bra, er at selv om det ikke er mye som skjer med første øyekast, så er det så mye som skjer mellom linjene. Små blikk og Haikulignende innrømmelser om at man vet at det er galt men man gjør det allikevel ( er boken en allegori over Irakkrigen?), gjør at store og små har utbytte av denne boken. 

Gjett hvor vi er?

I går dro vi utafor bygrensa en tur. Så kan dere gjette ut fra bildene sånn ca hvor vi dro, litt så Geoguessr. Noen hint skal dere få; de har en ganske stor dyrehage der, metro, en av de største gamlebyene i Europa, noen gamle kjerker og masse spennende, litt skumle, Trabouler. Og jaggu om de ikke hadde et omreisende carny der som hadde satt opp et 60 m høyt Pariserhjul. (Nei, vi var ikke i Paris).

Her ser vi på to hulepinnsvin. Innafor glasset altså, haha.

Even finner nye venner overalt. Her en flaggermusøret ørkenrev.

Hvor er vi nå? Send inn forslag, så kårer vi en vinner rundt påsketider.

Diverse bilder fra ca... I det siste

Un Francois Familieportrait

Ezio

Imre poserer som Ezio og Even har spist sjokoladeis og poserer som Leonardo da Vinci.

Se opp!

Vi var på en veldig fin kafé i dag.

Kanskje dere kan se en Figgjokopp helt bakerst på hylla i det nederste bildet..

Plutselig topptur

Løp! Taurus er på vei!

I dag hadde vi planlagt en tur på lekeplassen ved foten av Bastillen. Vi hadde gjort klar kart over labyrinten, fire livspucker og godt humør. Guttene byttet på å være utfordrere, Taurus, Daidalos og Slimpromperen. Etter hvert kom jenta infamilien også, og hun rakk akkurat en runde med Labyrint før vi fant ut at vi skulle ta en tur til Bastillen. På vei opp så vi noen franske Haute Couture-marihøner og noen vanlige, som Imre mente kom fra Norge.

Norsk marihøne

Franske marihøner

Det var supert vær, god stemning og jaggu om vi ikke rakk opp i det samme minuttet som sola gikk ned bak Vercoursfjellene. Så var det tid for crepes, kakao, og kaffe på kafeen på toppen, for så å ta kabelvognbanen ned igjen.

Legg til bildetekst

Godt å få sjekka ut om klaustrofobien og høydeskrekken er intakt.

Bare en liten strek i regninga, det var mandag, dagen da Frankrike stenger alt som kan ligne på service i nærheten av noe som kan minne om en turistattraksjon. Så, ingen crepe, ingen kaffe og ingen kabelvogn. Bare en sol som var gått ned og et lys som begynte å svinner hen.. Og siden vi hadde tre hundre meter å gå ned uten gatelykter, men gjennom bratte tunelltrapper, så tok vi kjapt fatt på nedstigningen. Halvveis nede møtte vi Vanessa som jogga opp.. Men vi hadde unger på skuldrene, så det ble da litt trening på oss også. 

Og så ble det Dr. Oeteker på oss når vi kom hjem. 

On top of the world!

Idag var det perfekt akevær. 16 grader og solskinn, men ikke en flekk sne å se. Heldigvis går Grete på skole hvor de har fadderuke, så vi dro alle sammen til den rustikke, sjarmerende, autentiske alpelandsbyen Villard-de-Lans, spiste rustikk, sjarmerende og autentisk Tartiflette. Så dro vi, sammen med Stine og Nessa og resten av klassen til Grete, enda lengre opp i fjellene, til Glovettes og akte og sto på langrennsski og spiste Maltesere og drakk Chaud vin og koste oss. Når vi kom hjem var alle enige om at det hadde vært en fin dag, og så sovnet vi før hodet traff puta. Eller, det ble vel litt sent, siden vi måtte se på Rodde og Kikkan og skype litt med gamlelandet. Men vi var hvertfall enige om at det var en fin dag.

Autentiske Franske alper, den dalende sneen er digital.

Autentiske 70tallsalper, barna til høyre er fra tidlig 2000tall

Smeller til med en Shelfie

Siden det er helg, så smeller vi til med en Shelfie. God helg!

Oppkjøring til Brasil 2014

Som kjent er det viktig med en sunn hjerne i et sunt legeme. Grete går derfor ikke bare på skole, men har også begynt med fotball, som i den organiserte idretten fotball. I dag var det turnering i Denis Papin, og jentene fra nord og gutta fra England spilte to kamper.  Ved turneringens slutt hadde de inntatt en tredjeplass. Etterpå var det utdeling av sjokoladekjeks fra Nigellas kokebok og Fussballturnering, der Imre vant etter to kamper.

Bilder kommer snart.

Og så fant vi denne veien her;

Tirsdagleker

Her i Frankrike er det bare en ting som koster mer enn nye ting. Brukte ting. Siden vi er noen skrotnisser, eventuelt noen  nisser som er opptatt av gjenbruk og bærekraftig forbruk, så ligger det litt i genene våre å oppsøke plasser som det står Troc, Brukt, og Vintage på. Så når vi fant ut at det lå en bruktbutikk kun for barneklær og leker så måtte vi ta oss en tur dit. Utvalget var dog ikke enestående, men etter litt pruting mellom far og sønner endte vi opp på tre leker.

Etter litt lett kalkulering så skjønte den eldste i gjengen at det var jo noen svindyre leker. Men da var posene allerede revet opp og prislapper revet av og leker rivet i. Så da får det bare være. Lekene viste seg å være fra tidlig totusentall, så om noen år legger vi de ut på eBay som "vintage".
Også fikk vi kjøpt noen tegnepenner, så kanskje det blir tegninger her også snart.
Fint vær var det også i dag.

Supermandag!

Hva har vi gjort i dag; Kristoffer har gjenoppdaget badingens gleder og har bestemt seg for å begynne å svømme flere ganger om dagen. Hvis ikke dette går har han i allefall lovet å ta seg et varmt bad to-tre  ganger om dagen. Even er helfrelst på kabelvogn, og går bare rundt med en brosjyre for kabelvognene i Grenoble og sier kabevånn, kabevånn, kabevånn. Imre har oppdaget barnelitteraturens klassikere, så nå leser vi Bone og Bats at the Library. Grete planlegger utdrikkningslag og oversetter Le Petit Prince til norsk. Arbeidstittelen er Vetleprins. Også øver de visst inn noe sirkusgreier også; se bilde. Artikkelen fortsetter ikke under bildet.

Morsdag

Da nærmer morsdagen seg slutten, og vår Chocolate Cheesecake fra the Hummingbird Bakery er snart fransk historie. Og som Marie Antoniette sa; " let them eat cake!", så "Oui, merci Marie.".

En Narniaørn

Vi har fått besøk av en ørn fra Narnia. Den sitter og ruger og ruver på et egg utenfor vinduet vårt.

En liten fest

Etter en lang tur (3999) km så var vi da endelig fremme i Grenoble, i den nye leiligheten vår. Vi bor i Raymond Bankgata. Eller Rue Raymond Bank som de sier her. Etter å ha undertegnet kontrakt og lastet av litt bagasje, så kjørte vi til Ikea og kjøpte madrasser. Og sengetøy.
Leiligheten vår viste seg å være på gargantuanske 105 kvm, men vi koste oss godt på samme rom de første dagene. Etter hvert har vi fått på plass seng etter seng, bord etter bord, noen stoler, noen vinylplater, stearinlys fra Ikea, noen øl fra La Cave de Bacchus.
Og jaggu fikk vi ikke med et flunkende nytt kjøkken også!
Jean Pierre og Herves installerte et helt kjøkken på tre dager, de var veldig hyggelige.
Ellers har vi prøvd å ble kjent med byen, vært i utallige møter med bank, forsikring, boligbyrå, politi, universitetsfolk og alle man kan tenke seg. Det hjelper på å ha lest Kafka eller denne, samt å spilt en del eventyrspill fra Lucasarts når det franske byråkratiet blir for absurd.
Vår favorittcatch 22 er den om at man kan ikke få en fransk bankkonto uten en fransk adresse og man kan ikke få en fransk adresse uten en fransk bankkonto.
Even har for øyeblikket ingen vogn, så vi kjører rundt med en Volkswagen Tourantrille så han får sove. Eller så sover han som en stein på farens skuldre. En tung stein.
Videre handler vi mat på Carrefour. Der er det like langt fra hundematavdelinga til juiceavdelinga som det er fra Ørneveien til Prix i Gakori. Men det beste er at det jobber en svenske der. Kristoffer begynte nesten å gråte over å få snakke svorsk. Men da han prøvde å forklare til Imre at "Gutten min, visste du at englene snakker svensk?", så var svaret at "Pappa, bare de svenske englene snakker svensk, de franske englene snakker fransk, og de norske snakker norsk." True dat.
Grete var også himmelfallen glad når Vanessa og Christine kom.

Drøymer franske roboter om elektriske sauer?

Når det høljer ned ute så er vi så heldige at Ikea har forsynt oss med masse papp. ( fra venstre) Pingvinrobot, Taurus og Klistr i stigende, så synkende rekkefølge.