Ukens sjablong

Jeg som akkurat hadde slått opp i urbandictionary.com og funnet ut at ja, jo, jeg er nok ganske så swag, så kommer jeg over denne sjablongen på en vegg i Grenoble. Det er som Bourdieu sa; ...når gnomleiker fra den norske landsbygda har funnet det for godt å annektere et utrykk... Da er det ikke så veldig swag lenger." Så kjære lesere; er det noen som vet hva det nye swag er?

Nekropolis og Ludotek

I det siste har vi kjempet med etterdønningene av influensaen, og ikke gjort all verdens.  Men vi har da besøkt en Nekropolis, som noen smartinger hadde bygd en kirke over. Jeeeebus, har de ikke sett x antall skrekkfilmer fra tidlig nittitall? Aldri bygg noe som helst over en ancient indian burial ground/nekropolis. Når man besøker slikt er det alltid greit å ha unger med seg, så man ikke får tid til å kjenne på egen angst der man går. Gratis plakat av St. Peter fikk vi jaggu også. Etterpå dro vi på et ludotek og spilte spill.

Skummelt? Da skulle dere vært der i virkeligheten!

Her var det litt hyggeligere.

Besøk fra gammellandet

Selv om vi lever det gode liv i Frankrike er besøk fra Norge et veldig kjærkomment tiltak, så da Bjørn tok turen helt fra Helgelandskysten var det stor stas. Og ikke bare tok han med seg seg selv, han tok også med norsk kultur nok til at vi kan starte et norsk kultursenter her nede. VG, Dagbladet, Makrell i tomat, Nøgne Ø, LinieAquevit og Bamsemums. Vi fikk sightseet byen, tatt kabelvogn til Bastillen, spist på sjarmerende familierestauranter, drukket den lokale spriten Charteuse, snakket fransk, svensk, engelsk og litt norsk.

Bjørn og Imre på et kritisk punkt i klatreløypa.

Mmmmm, lokal sprit med 143 urter. 

Siden sist...

Siden sist har det blitt sommartider i Rhone-Alps, og vi har kjøpt nye capser og spist utelunsj. 22 grader, snefritt og sol i mars kan jo bli litt mye for en nordboer, men den menneskelige hjernes gymnastiske tilpasningsevne er  noe for seg selv. God sommer!

Imre viser frem litt av capsen sin og sine skrubbsårfrie knær.

Utelunsj ved Caserne de Bonne. Sko fra Letzing Skatewear. Hårklipp
er hjemmeklipp med kjøkkensaks.

Even and Kristoffer does Zürich

Siden Zurich stort sett havner på første, andre eller tredje plass over verdens beste byer å bo i så sendte vi en ekspedisjon. Etter å ha tatt melkeruta, the scenic route eller bedrevet slow travel, så etter å ha toget gjennom x antall pittoreske sveitsiske landsbyer kom vi frem til Zurich Hauptbahnhof. Så trasket vi rundt, kjøpte nesten en kommode til 3000 franc, men ombestemte oss i siste liten. Mer trasking, så gikk vi oss vill, men fant ut at vi hadde bare bommet med 25 m, og det uten googlemaps, kart, kompass eller GPS. Noe av det råflotteste med byen er jo innsjøen, så vi gikk ned dit, Even spiste en halv kilo jordbær i sola, Kristoffer drakk en spontangjæra kirsebærøl fra 2012, m.a.o., vi koste oss storveis. Så matet vi svanene, gikk gjennom gamlebyen, så hundre kirker og tok kjapptoget hjem til Hagendorn. Det var en fin by å være på besøk i.

Shalf-and-Shalfie. Even står for 80 % av fotogeniteten.

Even nynnet på svanesjøen, og plutselig dukket det opp hundrevis av...Svaner!

Bloggesjauing

Ja, da var det lenge siden sist, så vi får ta en kjapp oppsummering. Vi har feiret kvinnedagen, telefonbestilt pizza på sveistsertysk, vært syke, vært i Zürich og prøvd oss som familie på syv. Å være familie på syv var ikke noe stress, Zürich var Zürich, sykdommen bestod i feber og hallusinasjoner, pizza Piccante var godt og kvinnedagen i Hagendorn hadde ikke noe tog, men vi feiret med sjokolade. Den morsomste hallusinasjonen var når Imre, i feberrus skvetter til når Grete skal pusse tennene hans og sier om tannbørsten "Wow, jeg trodde det var en kjempestor Qtip!". Ellers har vi vært på transportmuseumet i Lucern. Råflotte greier, ligne litt på teknisk museum. Noen bilder kanskje? Ok.

Imre og Grete køyrer togsimulator.

Imre som formann. Tremenningen jobber i bakgrunnen

Noe av det mest awesome de hadde på transportmuseumet var den rullende trappen!

I de sveitsiske alper

Grete har noen fredager, så da tok vi like så greit turen opp i de sveitsiske alpene for å stå litt på ski og ake. Nede i bygda var det ganske varmt, så vi måtte kjøre masse sikksakkveier, men når vi kom frem var det jaggu flott au. Vi fikk starta byggingen av en snøgiraff også, men den ble bare halvferdig. Allikevel er det jo litt morsomt å tenke på arkeologene som finner rammen til giraffen om ti tusen år og bare: " hva i all verdens navn er dette?".

Bildebevis av den Ubersjeldne Snegiraffen. Dvs. den enda sjeldnere Ramma til en Snegiraff!

Even i farta!

Denne bakken var litt brattere enn det så ut som

Man blir aldri for gammel for akebrett. Bare for stor.

Ukens Utryddingstruede Hus

.Vi måtte ta et bilde av dette huset før det forsvant.

Og ei blokk, sitrende og glødende av fransk sosialrealisme.